REPETISJONSOPPGAVER

KAPITTEL 15

1)

Den tyske okkupasjonen av Norge fikk dramatiske og direkte konsekvenser for media. Sensur ble innført, og aviser, radio og film ble gjort til propagandamiddel. Med illegale aviser, kunne ikke folk stole på det som kom frem i meida.

2) 

Lydfilmavisen med nyhetspropaganda ble det nye mediumet som ble etablert.

3) 

Filmene etter etterkrigstida var halvdokumentariske og skildra krigen og frigjøringen.

4) 

Film hadde stordomstiden i 1950-årene.

REPETISJONSOPPGAVER

KAPITTEL 14

1) 
1 1933 ble Norsk kringkastning etablert. Radio ble et offentlig monopol, som ble regulert av kringkastningsloven.

2) 

I 1920 årene var det dårlig med lyd og andre effekter i filmene. Det ble som regel filmet rett frem, og hadde dårlig med kamerabevegelser.

3)

Politikk.
Ble brukt til å reklamere for filmer, revyer, sportsarrangement og merkevarer. På mange måter blir mediebransjen etablert i mellomkrigstiden.

                                                                               Repetisjonsoppgaver

1)
På hvilken måte var pressen modernisert på 1800 – tallet?· Pressen var modernisert på 1800 – tallet ved at de tok i bruk nye teknologiske nyvinninger.· På 1860 – tallet ble det kostbare tekstilpapiret byttet ut med billig tremasse papir. Papiret ble levert i store ruller som gjorde det effektivt sammen med dampdrivende presser.· 1800 – tallet kom rotasjonspressa og da tok de store bedriftene som aftenposten og morgenbladet denne i bruk. Dette førte til at de store avisene fornyet utstyret og da kunne andre aviser rundt om i landet bruke det gamle utstyret.· Det ble også profesjonalisering. Redaktører og journalister kom til som nye yrkesgrupper.· Elektrisiteten gjorde det lettere å lese om kvelden. Det var et reisende publikum som hadde behov for nytt lesestoff.

2)
Bakgrunnen for kinoloven fra 1913 var at komedier og melodrama hadde vågalt innhold, som måtte sensureres.
Loven bestemte at det var kommunene som skulle avgjøre hvor kinoene skulle være.

3)
Hva ligger i begrepet partipresse?· Betegnelse på det nære samholdet mellom politisk parti og pressa. Noen aviser var formelt knyttet til et bestemt parti, mens andre sympatiserte med ett parti. Partipressa etablerte seg samtidig med at parlamentarismen i 1880 – årene var innført, men det var avvikla gjennom liberaliseringen i 1980 årene.

MIN MEDIEHISTORIE

Det var en gang ei jente som ble født. Hennes navn ble Lene, og lite visste hun om media. Hun vokste opp med mange barnefilmer og barne - tv, og dette var begynnelsen på hennes mediahistorie.  Før hun startet på lærte hun seg og lese og skrive. I hyllene på rommet hadde hun et helt bibliotek med barnebøker hun leste i. Da hun var 6-7 år gammel fikk familien den første dataen. Dataen, kassen rettere sagt, ble flittig brukt til spill. Lene satt og lekte og lo av disse figurene som gjorde akkurat som hun sa, og besøkene ble nå mer interessante. Men Lene ble eldre, og mobil ble et hetere tema blant vennekretsen. Hun var nå ivrig etter å få seg en egen, og da hun endelig fylte 12 år, reiste hun til byen og fikk sin aller første mobiltelefon. Nokia hette den, og den hadde en liten og gul skjerm. På mobilen var det til og med spill, og ”snake” ble den nye hiten. Da Lene ble eldre ble også radioen mer og mer populær for Lene, for der var det mye bra musikk. Hun kjøpte seg dermed en cd – spiller, som tok cd – er i stedet for kassetter.
Siden teknologien forandret seg, fikk Lene bedre og bedre mobiler. Disse kom med fargeskjermer og musikkspillere. Skikkelig kult!
Rett over tusen års skiftet kom de bærbare dataene. Slike kunne man dra med seg over alt, om det er skolen, jobb eller hyttetur. Lene og familien fikk en slik for ikke alt for lenge siden. Denne har blitt brukt en del, og nå har de trådløs internett i stedet for modem.
Da Lene begynte på videregående var hun så heldig å få en egen bærbar data. På den sitter hun og chatter med venner på msn, facebook og nettby. Man kan lett se at verden er ikke den samme, og teknologien forandrer seg stadig.
Nå kan man til og med lese avisene og været på nett, og holde seg oppdatert hele tiden.

REPETISJONSOPPGAVER 

KAPITTEL 10

1)      Hva mener vi med teknologisk determinisme?

·         Når man ser utviklingen av teknologien som den viktigste faktoren bak endringer i samfunnet.

2)      Hva er periodiske publikasjoner?

·         Det er utgivinger som kommer med faste mellomrom, enten det er hver måned, hver uke eller hver dag.

3)      Når starter norsk mediehistorie?

·         Norge fikk sitt første trykkeri i 1643. Bøker fra norske trykkerier spredde seg raskt utover på 1700 – tallet, og slik var Norge en del av den store trykkerirevolusjonen i Europa.

4)      Når kom de første avisene?

·         De første avisene kom i 1647 

KAPITTEL 11

1)      Hva er ytringsfrihet?

·         Det er retten til fritt å gi uttrykk for meninger om politikk, religion, moral og alle andre forhold i skrift, tale og andre utrykks - former.

2)      Hvem ga ut de første avisene i Norge?

·         Norske Intelligenz – Seddeler var startet av bokhandler Samuel Conrad Schwach i Christiania i 1763 som den første avisen her i landet.

3)      Hva ligger i grepet offentlighet?

·         Arena der private mennesker kan møtes og diskutere saker som gjelder fellesskapet, for å kunne formulere kritikk mot styresmaktene. I Europa på 1700-tallet var denne nye felles arenaen knyttet til møteplasser som kafeer og kaffehus i byene.

BARNE TV

Lekestua

Temaet som var på ”lekestua” vi så et klipp av, var at man kan gjøre noe positivt ut av å være forkjølet. Programlederen lagde tegninger av tråder og garn, som er et alternativ for å drive tiden med når man er syk.

Måten programlederen snakket og gikk framover på, viste at dette er barne-tv for de aller minste. Hun bruker en forsiktig og til tider en barnslig stemme. 

De største forskjellene er at det er svart hvitt, og klærne er gammeldags.

Portveien 2

Temaet fra det klippet vi så fra ”Portveien 2”, var våren. Programlederen ryddet og gjorde rent utenfor, der han raket vekk løv og blader. Han hang også opp et fuglereir til fuglene. 

Måten programlederen snakket på her, er litt mer voksent enn i ”Lekestua”. Det er nok ment til de aller minste, men også her går budskapet litt høyere opp i aldersgrensen. 

Barnas supershow

Barnas supershow er en nyere barne-tv, der det er barna som styrer programmet. Her viser de at barna er de kloke og smarte, men foreldrene er de ukloke som burde høre på barna. 

Dermed er de største forskjellene at barna har byttet roller med de voksne.

Programlederne er barna, og de snakker som barn flest. Det virker som de er sitt element, og trives. 

Stine og Lene

KRIK BONDEGYM

Annenhver søndag møtes ungdommer fra Øvrebø og omegn, på KRIK Bondegym. Dette er et populært lokallag der de har aktiviteter og morer seg mye. 
Tekst og bilde: Stine Stokkeland og Lene Greibesland

Ungdommer i Øvrebø og Hægeland samler seg annenhver søndag i Øvrebøhallen. Der morer de seg og blir kjent med nye mennesker. Lokallaget som har holdt på i rett over ett år, er fremdeles fullt i gang.                                                                    
Men bak KRIK Bondegym ligger det også mye planlegging.

Fin mulighet for ungdommen
Sommeren i fjor begynte planleggingen, og ledere ble valgt. Da de til slutt stod med et samlet team, var det bare å søke etter leiing av hallen. Hilde Grude, en av lederne, forteller at KRIK Bondegym ikke var vanskelig å starte, men man måtte brenne for det og gi alt for at det skulle lykkes. Lykkes gjorde de, og lokallaget ble en suksess. Nå samles det nærmere tretti – førti ungdommer hver trening. 
Grunnen til at de åpnet denne muligheten for ungdommen, var å gi dem en mulighet med idrett som også inneholdt kristne verdier. Hilde forteller at derfor er hensikten å få samlet så mange ungdommer som mulig, og for å ha moro. De vil bevise at kristenlivet ikke er kjedelig. 

Bra miljø gir latter og smil
Om spørsmål om det anbefales å starte KRIK lokallag, er svaret ja. Grude sier at det eneste som trengs er mennesker med godt humør og som står på for å starte et lokallag. 
På KRIK samlingene sier også Grude at miljøet er veldig bra, alle smiler og ler. 

”KRIK er for alle uansett om du er god eller dårlig i idrett. Det spiller ingen rolle. Det handler om å ha det gøy, ikke være usikker. Om du er kristen eller ikke, kom som du er,” smiler Grude. 

KRIK-festivaler
KRIK Bondegym har også arrangert turer. Hittil er det arrangert dagsturer med klatring og rafting. I tillegg arrangeres det festivaler for generelt KRIK over hele Norge. Arena er en sommerfestival som holder seg til sør, mens EXPLORE er en vinterfestival/nyttårsfestival som holder seg til i Lillehammer. Alle disse festivalene inneholder aktiviteter og møter, og selvfølgelig nye venner!
Styret i KRIK Bondegym er satt opp av ivrige ungdommer som virkelig ønsker å nå til andre ungdommer. De er glad i idrett, men det vil ikke si at de er flinke, og gleder seg over å ta nye utfordringer. I styret kommer de fram med sine egne meninger og alle bestemmer. I tillegg er det plass til nye medlemmer som vil ta del i styret. 
Grude avslutter med å si at hun utfordrer alle ungdommer til å møte opp på en KRIK samling. Uansett hvor du kommer fra. Alle er hjertelig velkomne, og alle vil bli møtt med et smil!