Hei alle sammen :D

BUTTERFLIES

AV: Tone Damli Aaberge

http://www.youtube.com/watch?v=x1BU1jMuSew

Tone Damli Aaberge endte på andre plass i idol 2005, slått av Jorun Stiansen. Hun fikk fort en status i Norge, og ble mest populær for sine vakre trekk. Aaberge har til nå kommet med to album.2009 meldte hun seg på MGP, med sangen butterflies. Der også endte hun på andre plass, slått av fiolin proffen Alexander Rybak.

Butterflies er en popsang, der videoens bilder illustrerer musikken. Miljøet sangen skjer i, er på et rom. Tone er selv personen som skildrer sangen.
Sangen begynner med at personen våkner og synger. Hun har maskara rundt øynene. Sangen foregår i grunnen bare i sengen, og til slutt reiser hun seg og prøver å finne noen klær hun kan ha på seg. Sangen heter Butterflies, og hun synger om en som gir henne sommerfugler i magen.
Kameraet i musikkvideoen er satt i fugleperspektiv, og normal. Når personen ligger i senga blir det filmet en del over henne, og av og til fra siden rett mot henne. Klipping er ofte brukt, der det plutselig hopper over til en ny vinkel. Kameraet filmer ofte nærme henne.
Det er brukt lyse farger, som kanskje gjenspeiler det med at hun får sommerfugler i magen.
Det er ikke noe særlig sammenheng mellom bildene og sangen, synes jeg. Jeg følte det hele gikk ut på å vise personen som sang, og ikke en historie lagt til sangen.

 

REPETISJONSOPPGAVER

KAPITTEL 18

1) Når kom de første norske avisene med internettutgaver?

De første norske internettavisene kom i 1995. De hadde i begynnelsen lite og si for               papiraviseutgavene, men i 2005 kom internettavisene godt frem. Dette merket VG og Dagbladet veldig godt, med nedgang i sine løssalg av papiravisene.

2) Hvilke medietilbud er spesielt rettet mot de største minoritetsgruppene i Norge?

Avisen Utrop - vender seg på norsk til alle etniske minoriteter i Norge. Avisen kommer annenhver uke og finnes også i nettutgave.

Radio Immigranten - fikk senere navnet Tellus Radio. fokuset er på det flerkulturelle Norge; sentralt er migrapolis.             

REPETISJONSOPPGAVER

KAPITTEL 17

1) Hva mener vi med mediepolitikk?

 Mediepolitikk dreier seg om hvem som skal styre medieutviklingen – de som eier media, de som arbeider i media, de som bruker media, eller politikerne?

1)      2)  Hvem var de første som fikk drive med radio- og tv-verksted da NRK-monopolet var                 avgrenset i 1981?         

      Kulturministeren Lars Roar Langslet. Han kunngjorde at det i en prøveperiode ville bli gitt konsesjoner til å drive nærradio, lokal – tv og videreformidling av internasjonale satellittsendinger for fjernsyn gjennom kabelnett.

   3) Hva mener vi med kommersialisering?

Det vil si ar noe får et foretningsmessig preg.

2)      4)  Hva ligger i grepet duopol?

       En merking der det bare fines to aktører. I kringkastingssammenheng brukes grepet om    konkurransen mellom to kringkastingssystemer.

3)      5 )  Hva mener vi med eierkonsentrasjon?

       Det gikk ut på at eiersituasjonen forandret seg med at Orkla, Schibsted og A – pressen ble de  dominerende avisene og tok over andre aviser. Før var de heller eid av familier.

REPETISJONSOPPGAVER 

KAPITTEL 16

1)

 NRK starta med faste tvsendinger i 1960.

2)

Radioen ble en sekundæraktivitet. Mankunne høre på den når man kjørte bil eller stelte i hagen.

3) 

Mange aviser skiftet over til tabloid format for at det skulle bli lettere å lese i dem. Offset- teknikken ble tatt i bruk for å øke trykkvaliteten. Avisene satset også på et samspill mellom med tv når de trykte programoversikten og etter hvert omtaler av programmene. De skrev også om kjente personer som ble vist på tv – kjendisene.

4)

Tv hadde en egen påvirkningskraft og skåret høyt når det gjaldt troverdighet. TV eksponerte konflikter og katastrofer, og offentligheten reagerte kraftig. Mediet hadde en egen måte å påvikre opinionen på. Den politiske ofentligheten ble mer synlig.

5)

Tv tok over for partipressa. Det ble sendt debatter og den politiske arenaen ble flyttet over til tv, der den politiske offentligheten ble mer synlig. De nye journalistene i partipressene var også mer opptatt av den profesjonelle integriteten enn partipolitiske interesser.

REPETISJONSOPPGAVER

KAPITTEL 15

1)

Den tyske okkupasjonen av Norge fikk dramatiske og direkte konsekvenser for media. Sensur ble innført, og aviser, radio og film ble gjort til propagandamiddel. Med illegale aviser, kunne ikke folk stole på det som kom frem i meida.

2) 

Lydfilmavisen med nyhetspropaganda ble det nye mediumet som ble etablert.

3) 

Filmene etter etterkrigstida var halvdokumentariske og skildra krigen og frigjøringen.

4) 

Film hadde stordomstiden i 1950-årene.

REPETISJONSOPPGAVER

KAPITTEL 14

1) 
1 1933 ble Norsk kringkastning etablert. Radio ble et offentlig monopol, som ble regulert av kringkastningsloven.

2) 

I 1920 årene var det dårlig med lyd og andre effekter i filmene. Det ble som regel filmet rett frem, og hadde dårlig med kamerabevegelser.

3)

Politikk.
Ble brukt til å reklamere for filmer, revyer, sportsarrangement og merkevarer. På mange måter blir mediebransjen etablert i mellomkrigstiden.