REPETISJONSOPPGAVER

KAPITTEL 18

1) Når kom de første norske avisene med internettutgaver?

De første norske internettavisene kom i 1995. De hadde i begynnelsen lite og si for               papiraviseutgavene, men i 2005 kom internettavisene godt frem. Dette merket VG og Dagbladet veldig godt, med nedgang i sine løssalg av papiravisene.

2) Hvilke medietilbud er spesielt rettet mot de største minoritetsgruppene i Norge?

Avisen Utrop - vender seg på norsk til alle etniske minoriteter i Norge. Avisen kommer annenhver uke og finnes også i nettutgave.

Radio Immigranten - fikk senere navnet Tellus Radio. fokuset er på det flerkulturelle Norge; sentralt er migrapolis.             

REPETISJONSOPPGAVER

KAPITTEL 17

1) Hva mener vi med mediepolitikk?

 Mediepolitikk dreier seg om hvem som skal styre medieutviklingen – de som eier media, de som arbeider i media, de som bruker media, eller politikerne?

1)      2)  Hvem var de første som fikk drive med radio- og tv-verksted da NRK-monopolet var                 avgrenset i 1981?         

      Kulturministeren Lars Roar Langslet. Han kunngjorde at det i en prøveperiode ville bli gitt konsesjoner til å drive nærradio, lokal – tv og videreformidling av internasjonale satellittsendinger for fjernsyn gjennom kabelnett.

   3) Hva mener vi med kommersialisering?

Det vil si ar noe får et foretningsmessig preg.

2)      4)  Hva ligger i grepet duopol?

       En merking der det bare fines to aktører. I kringkastingssammenheng brukes grepet om    konkurransen mellom to kringkastingssystemer.

3)      5 )  Hva mener vi med eierkonsentrasjon?

       Det gikk ut på at eiersituasjonen forandret seg med at Orkla, Schibsted og A – pressen ble de  dominerende avisene og tok over andre aviser. Før var de heller eid av familier.

REPETISJONSOPPGAVER 

KAPITTEL 16

1)

 NRK starta med faste tvsendinger i 1960.

2)

Radioen ble en sekundæraktivitet. Mankunne høre på den når man kjørte bil eller stelte i hagen.

3) 

Mange aviser skiftet over til tabloid format for at det skulle bli lettere å lese i dem. Offset- teknikken ble tatt i bruk for å øke trykkvaliteten. Avisene satset også på et samspill mellom med tv når de trykte programoversikten og etter hvert omtaler av programmene. De skrev også om kjente personer som ble vist på tv – kjendisene.

4)

Tv hadde en egen påvirkningskraft og skåret høyt når det gjaldt troverdighet. TV eksponerte konflikter og katastrofer, og offentligheten reagerte kraftig. Mediet hadde en egen måte å påvikre opinionen på. Den politiske ofentligheten ble mer synlig.

5)

Tv tok over for partipressa. Det ble sendt debatter og den politiske arenaen ble flyttet over til tv, der den politiske offentligheten ble mer synlig. De nye journalistene i partipressene var også mer opptatt av den profesjonelle integriteten enn partipolitiske interesser.

REPETISJONSOPPGAVER

KAPITTEL 15

1)

Den tyske okkupasjonen av Norge fikk dramatiske og direkte konsekvenser for media. Sensur ble innført, og aviser, radio og film ble gjort til propagandamiddel. Med illegale aviser, kunne ikke folk stole på det som kom frem i meida.

2) 

Lydfilmavisen med nyhetspropaganda ble det nye mediumet som ble etablert.

3) 

Filmene etter etterkrigstida var halvdokumentariske og skildra krigen og frigjøringen.

4) 

Film hadde stordomstiden i 1950-årene.

REPETISJONSOPPGAVER

KAPITTEL 14

1) 
1 1933 ble Norsk kringkastning etablert. Radio ble et offentlig monopol, som ble regulert av kringkastningsloven.

2) 

I 1920 årene var det dårlig med lyd og andre effekter i filmene. Det ble som regel filmet rett frem, og hadde dårlig med kamerabevegelser.

3)

Politikk.
Ble brukt til å reklamere for filmer, revyer, sportsarrangement og merkevarer. På mange måter blir mediebransjen etablert i mellomkrigstiden.

                                                                               Repetisjonsoppgaver

1)
På hvilken måte var pressen modernisert på 1800 – tallet?· Pressen var modernisert på 1800 – tallet ved at de tok i bruk nye teknologiske nyvinninger.· På 1860 – tallet ble det kostbare tekstilpapiret byttet ut med billig tremasse papir. Papiret ble levert i store ruller som gjorde det effektivt sammen med dampdrivende presser.· 1800 – tallet kom rotasjonspressa og da tok de store bedriftene som aftenposten og morgenbladet denne i bruk. Dette førte til at de store avisene fornyet utstyret og da kunne andre aviser rundt om i landet bruke det gamle utstyret.· Det ble også profesjonalisering. Redaktører og journalister kom til som nye yrkesgrupper.· Elektrisiteten gjorde det lettere å lese om kvelden. Det var et reisende publikum som hadde behov for nytt lesestoff.

2)
Bakgrunnen for kinoloven fra 1913 var at komedier og melodrama hadde vågalt innhold, som måtte sensureres.
Loven bestemte at det var kommunene som skulle avgjøre hvor kinoene skulle være.

3)
Hva ligger i begrepet partipresse?· Betegnelse på det nære samholdet mellom politisk parti og pressa. Noen aviser var formelt knyttet til et bestemt parti, mens andre sympatiserte med ett parti. Partipressa etablerte seg samtidig med at parlamentarismen i 1880 – årene var innført, men det var avvikla gjennom liberaliseringen i 1980 årene.

MIN MEDIEHISTORIE

Det var en gang ei jente som ble født. Hennes navn ble Lene, og lite visste hun om media. Hun vokste opp med mange barnefilmer og barne - tv, og dette var begynnelsen på hennes mediahistorie.  Før hun startet på lærte hun seg og lese og skrive. I hyllene på rommet hadde hun et helt bibliotek med barnebøker hun leste i. Da hun var 6-7 år gammel fikk familien den første dataen. Dataen, kassen rettere sagt, ble flittig brukt til spill. Lene satt og lekte og lo av disse figurene som gjorde akkurat som hun sa, og besøkene ble nå mer interessante. Men Lene ble eldre, og mobil ble et hetere tema blant vennekretsen. Hun var nå ivrig etter å få seg en egen, og da hun endelig fylte 12 år, reiste hun til byen og fikk sin aller første mobiltelefon. Nokia hette den, og den hadde en liten og gul skjerm. På mobilen var det til og med spill, og ”snake” ble den nye hiten. Da Lene ble eldre ble også radioen mer og mer populær for Lene, for der var det mye bra musikk. Hun kjøpte seg dermed en cd – spiller, som tok cd – er i stedet for kassetter.
Siden teknologien forandret seg, fikk Lene bedre og bedre mobiler. Disse kom med fargeskjermer og musikkspillere. Skikkelig kult!
Rett over tusen års skiftet kom de bærbare dataene. Slike kunne man dra med seg over alt, om det er skolen, jobb eller hyttetur. Lene og familien fikk en slik for ikke alt for lenge siden. Denne har blitt brukt en del, og nå har de trådløs internett i stedet for modem.
Da Lene begynte på videregående var hun så heldig å få en egen bærbar data. På den sitter hun og chatter med venner på msn, facebook og nettby. Man kan lett se at verden er ikke den samme, og teknologien forandrer seg stadig.
Nå kan man til og med lese avisene og været på nett, og holde seg oppdatert hele tiden.