REPETISJONSOPPGAVER KAP. 8

1. Hva er forskjellen på tyveri av fysiske gjenstander og ulovlig kopiering av åndsverk?
- Stjeler man en gjenstand, vil eieren lide et tap og ikke kunne bruke gjenstanden mer. Men hvis du laster ned en film, er det opphavsmannen og hans representanter som lider et tap. forskjellen er at opphavsmannen fremdeles vil ha åndsverket og kunne bruke det.

2. Hva er et åndsverk?
- Dem som produserer, selger og distribuerer kunst.

3. Hva er en opphavsmann? Hva er de viktigste rettighetene opphavsmannen har, og hvem tar vare på rettighetene på vegne av opphavsmannen?
- Opphavsmann er tredjeparten, dvs den som egentlig har rettighetene på produktet som blir stjelt. Den som man har kopiert fra, har fremdeles åndsverket, og vil kunne bruke det.

4. Hva menes med kopiering til privat bruk?
- Kopiering til privar bruk vil si å "rippe" eller kopiere over en cd du har kjøpt til din egen datamaskin.

5. Hva er sitatrett?
- En avgrensning av opphavsretten, som gir rett til å sitere fra et verk som er opphavsrettslig beskyttet, uten å innhente samtykke fra rettighetshaver først.

6. Hva er vernetid, og hvor lenge varer den?
- Et åndsverk er vanligvis vernet i 70 år etter opphavsmannens død. Noen spesielle frembringelser er vernet i 50 år, noen i 15.

7. Hvordan kan du kopiere bøker lovlig?
- I stedet for å spørre forfatteren eller forlaget om lov til å kopiere en tekst hver gang, finnes det en organisasjon som sørger for at rettighetshaverne får penger for kopieringen, avtalelisens.
På skolene brukes det Kopinor, som gjør det mulig og kopiere bøker på skolen.

8. Hva er DRM?
- Elektronisk rettighetsbeskyttelse - på norsk kalles det ofte kopisperre. DRM er et system som skal forhindre ulovlig kopiering av blant annet musikk og filmer.

9. Hva er Kopinor, BONO og TONO?
- Kopinor er en organisasjon som brukes i skolen for lovlig kopiering av eks bøker. BONO er liknende avtale for lovlig kopiering av bildekunst, ogTONO er liknende avtale for kopiering av musikk.

10. Hva er clara.no ?
- Nettstedet viser hvilke regler som gjelder, og hvilke tillatelser du må hente for å bruke ulike typer åndsverk.

KAPITTEL 3
REPETISJONSOPPGAVER

1.
Hva er en strategi?
Det kan være et skriftlig dokument som beskriver hvordan virksomheten skal gå fram for å oppnå det en ønsker.
- Strategi er et uttrykk hentet fra militæret, som henspiller hvordan man bør planlegge en operasjon.

2.
Hva er forskjellen mellom en kommunikasjonstrategi og en informasjonsplan?
Strategi går ut på å ha en plan for hvordan målet skal oppnås, mens en informasjonsplan er fasene i en strategi, hvordan man for eksempel skal gå fram.

3.
Hva kaller man de ulike fasene i en kommunikasjonsplan?
Forankring, situasjonsanalyse, planlegging av tiltak, gjennomføring og evaluering.

4.
Hva er viktig i de ulike fasene?
Forankring: virksomheten skal ha et klart mål med strategien, og at alle som arbeider der, bør kjenne til målet og være involvert i prosessen.
Hva vil vi kommunisere? Hva vil vi oppnå?

Situasjonsanalyse: SWOT-analysen er en populær metode, som står for Strengths, Weakness, Opportunities and Threats. under styrker skriver man en liste over virksomhetens sterke sider og under svakheter virksomhetens svake sider.
Hvordan kan man utnytte styrkene og mulighetene, og gjøre noe med svakhetene og truslene?

Planleggingsfasen: her konkretiseres målene som ble diskutert i forankringsfasen. Hva vil vi oppnå?
Planen omfatter hovedmål og ett eller flere delmål. hovedmålet kan være at man "ønsker å bli den ledende bedriften i Norge" på sitt område. delmålene kan være at man ønsker at kundene skal være trofaste osv.
Ut fra måldefinisjonen kan man planlegge tiltak, som hvilke målgrupper man vi nå: foreldre, barn, unge, kvinner menn osv. Det andre spørsmålet er hvordan man når målgruppen. Her kan man bruke ulike virkemidler.

Gjennomføring: Man gjennomfører de aktivitetene man har planlagt. man kan enten benytte egne medarbeidere eller leie inn eksterne byråer.

Evalueringsfasen: kan integreres i gjennomføringen ved at man ved ulike deadlines / milepæler måler effekten og vurderer endringer.
Var målene godt nok definert og forankret? Holdt analysen mål? Var planleggingen god nok? Ble planen godt nok gjennomført?

5.
Hva er krisekommunikasjon, og hvorfor er det viktig for en organisasjon å ha en plan for hvordan de skal kommunisere i en krisesituasjon?
Krisekommunikasjon er en plan i tilfelle noe skal skje som ikke er forventet; streik på flyplasser, noen som blir syke etter å ha spist bedriftens produkter, folk som blir syke eller dør i utlandet osv. Organisasjonene må forholde seg til både mediene og en mengde mennesker og organisasjoner som vil ha informasjon og svar: Hva skjer, er det sant, hva gjør dere?
Krisekommunikasjon er noe av det vanskeligste som finnes i en kommunikasjon. Organisasjoner som kommer i en slik situasjon vil sannsynligvis ikke ha tid til en kommunikasjon.

KAPITTEL 1
REPETISJONSOPPGAVER

1.
Hva er informasjon og samfunnskontakt?
Organisasjoners planlagte kommunikasjon med omgivelsene.

2.
Hvorfor er det nødvendig for en organisasjon å drive med informasjon og samfunnskontakt?
Folk har krav på å få innsyn i hva myndighetene arbeider med - alle har krav på å vite hva som skjer og danne seg en mening om det.

3.
Hva er forskjellen på informasjon og samfunnskontakt, PR og markedsføring?
Forskjellen mellom informasjon og samfunnskontakt og PR, er at PR er opptatt av å danne positive forbindelser, mens informasjon og samfunnskontakt kan ha videre målsetning.

4.
Hva menes med omgivelser for informasjon og samfunnskontakt?
Omgivelsene er et slags bilde av hvem det ønskes å nå. de typiske omgivelsene for en organisasjon kan deles opp i ulike målgrupper: nærmiljøet, journalister, offentlige myndigheter, finansmiljøer eller kundegrupper. En annen måte er å finne ut hvem som er organisasjonens interessenter.

5.
Hva er en interessent? og hva er en interessegruppe?
En interessent betyr det samme som på engelsk "stakeholders" - som er hentet fra det ville Vesten, da man slo opp staker for å vise landområder man eide. Interessenter er noen som har interesser innenfor et bestemt område. Man kan også dele de opp i normsettere, tilførere, mottakere, allierte og ad hoc - allierte:
Interessegrupper er organisasjoner som har sterke interesser i en bestemt sak.

6.
Hva menes med "den offentlige mening"?
Det som folk flest mener om en sak, kaller vi for den offentlige mening.

7.
Hva gjør et PR - byrå?
PR - byråer hjelper organisasjoner med å tilrettelegge og styre kommunikasjon.

8.
Hva menes med begrepet "omdømme"?
Hvordan en virksomhet oppfattes av opinionen og samfunnet.

Hei alle sammen :D

BUTTERFLIES

AV: Tone Damli Aaberge

http://www.youtube.com/watch?v=x1BU1jMuSew

Tone Damli Aaberge endte på andre plass i idol 2005, slått av Jorun Stiansen. Hun fikk fort en status i Norge, og ble mest populær for sine vakre trekk. Aaberge har til nå kommet med to album.2009 meldte hun seg på MGP, med sangen butterflies. Der også endte hun på andre plass, slått av fiolin proffen Alexander Rybak.

Butterflies er en popsang, der videoens bilder illustrerer musikken. Miljøet sangen skjer i, er på et rom. Tone er selv personen som skildrer sangen.
Sangen begynner med at personen våkner og synger. Hun har maskara rundt øynene. Sangen foregår i grunnen bare i sengen, og til slutt reiser hun seg og prøver å finne noen klær hun kan ha på seg. Sangen heter Butterflies, og hun synger om en som gir henne sommerfugler i magen.
Kameraet i musikkvideoen er satt i fugleperspektiv, og normal. Når personen ligger i senga blir det filmet en del over henne, og av og til fra siden rett mot henne. Klipping er ofte brukt, der det plutselig hopper over til en ny vinkel. Kameraet filmer ofte nærme henne.
Det er brukt lyse farger, som kanskje gjenspeiler det med at hun får sommerfugler i magen.
Det er ikke noe særlig sammenheng mellom bildene og sangen, synes jeg. Jeg følte det hele gikk ut på å vise personen som sang, og ikke en historie lagt til sangen.

 

REPETISJONSOPPGAVER

KAPITTEL 18

1) Når kom de første norske avisene med internettutgaver?

De første norske internettavisene kom i 1995. De hadde i begynnelsen lite og si for               papiraviseutgavene, men i 2005 kom internettavisene godt frem. Dette merket VG og Dagbladet veldig godt, med nedgang i sine løssalg av papiravisene.

2) Hvilke medietilbud er spesielt rettet mot de største minoritetsgruppene i Norge?

Avisen Utrop - vender seg på norsk til alle etniske minoriteter i Norge. Avisen kommer annenhver uke og finnes også i nettutgave.

Radio Immigranten - fikk senere navnet Tellus Radio. fokuset er på det flerkulturelle Norge; sentralt er migrapolis.             

REPETISJONSOPPGAVER

KAPITTEL 17

1) Hva mener vi med mediepolitikk?

 Mediepolitikk dreier seg om hvem som skal styre medieutviklingen – de som eier media, de som arbeider i media, de som bruker media, eller politikerne?

1)      2)  Hvem var de første som fikk drive med radio- og tv-verksted da NRK-monopolet var                 avgrenset i 1981?         

      Kulturministeren Lars Roar Langslet. Han kunngjorde at det i en prøveperiode ville bli gitt konsesjoner til å drive nærradio, lokal – tv og videreformidling av internasjonale satellittsendinger for fjernsyn gjennom kabelnett.

   3) Hva mener vi med kommersialisering?

Det vil si ar noe får et foretningsmessig preg.

2)      4)  Hva ligger i grepet duopol?

       En merking der det bare fines to aktører. I kringkastingssammenheng brukes grepet om    konkurransen mellom to kringkastingssystemer.

3)      5 )  Hva mener vi med eierkonsentrasjon?

       Det gikk ut på at eiersituasjonen forandret seg med at Orkla, Schibsted og A – pressen ble de  dominerende avisene og tok over andre aviser. Før var de heller eid av familier.

REPETISJONSOPPGAVER 

KAPITTEL 16

1)

 NRK starta med faste tvsendinger i 1960.

2)

Radioen ble en sekundæraktivitet. Mankunne høre på den når man kjørte bil eller stelte i hagen.

3) 

Mange aviser skiftet over til tabloid format for at det skulle bli lettere å lese i dem. Offset- teknikken ble tatt i bruk for å øke trykkvaliteten. Avisene satset også på et samspill mellom med tv når de trykte programoversikten og etter hvert omtaler av programmene. De skrev også om kjente personer som ble vist på tv – kjendisene.

4)

Tv hadde en egen påvirkningskraft og skåret høyt når det gjaldt troverdighet. TV eksponerte konflikter og katastrofer, og offentligheten reagerte kraftig. Mediet hadde en egen måte å påvikre opinionen på. Den politiske ofentligheten ble mer synlig.

5)

Tv tok over for partipressa. Det ble sendt debatter og den politiske arenaen ble flyttet over til tv, der den politiske offentligheten ble mer synlig. De nye journalistene i partipressene var også mer opptatt av den profesjonelle integriteten enn partipolitiske interesser.

REPETISJONSOPPGAVER

KAPITTEL 15

1)

Den tyske okkupasjonen av Norge fikk dramatiske og direkte konsekvenser for media. Sensur ble innført, og aviser, radio og film ble gjort til propagandamiddel. Med illegale aviser, kunne ikke folk stole på det som kom frem i meida.

2) 

Lydfilmavisen med nyhetspropaganda ble det nye mediumet som ble etablert.

3) 

Filmene etter etterkrigstida var halvdokumentariske og skildra krigen og frigjøringen.

4) 

Film hadde stordomstiden i 1950-årene.

REPETISJONSOPPGAVER

KAPITTEL 14

1) 
1 1933 ble Norsk kringkastning etablert. Radio ble et offentlig monopol, som ble regulert av kringkastningsloven.

2) 

I 1920 årene var det dårlig med lyd og andre effekter i filmene. Det ble som regel filmet rett frem, og hadde dårlig med kamerabevegelser.

3)

Politikk.
Ble brukt til å reklamere for filmer, revyer, sportsarrangement og merkevarer. På mange måter blir mediebransjen etablert i mellomkrigstiden.

                                                                               Repetisjonsoppgaver

1)
På hvilken måte var pressen modernisert på 1800 – tallet?· Pressen var modernisert på 1800 – tallet ved at de tok i bruk nye teknologiske nyvinninger.· På 1860 – tallet ble det kostbare tekstilpapiret byttet ut med billig tremasse papir. Papiret ble levert i store ruller som gjorde det effektivt sammen med dampdrivende presser.· 1800 – tallet kom rotasjonspressa og da tok de store bedriftene som aftenposten og morgenbladet denne i bruk. Dette førte til at de store avisene fornyet utstyret og da kunne andre aviser rundt om i landet bruke det gamle utstyret.· Det ble også profesjonalisering. Redaktører og journalister kom til som nye yrkesgrupper.· Elektrisiteten gjorde det lettere å lese om kvelden. Det var et reisende publikum som hadde behov for nytt lesestoff.

2)
Bakgrunnen for kinoloven fra 1913 var at komedier og melodrama hadde vågalt innhold, som måtte sensureres.
Loven bestemte at det var kommunene som skulle avgjøre hvor kinoene skulle være.

3)
Hva ligger i begrepet partipresse?· Betegnelse på det nære samholdet mellom politisk parti og pressa. Noen aviser var formelt knyttet til et bestemt parti, mens andre sympatiserte med ett parti. Partipressa etablerte seg samtidig med at parlamentarismen i 1880 – årene var innført, men det var avvikla gjennom liberaliseringen i 1980 årene.

MIN MEDIEHISTORIE

Det var en gang ei jente som ble født. Hennes navn ble Lene, og lite visste hun om media. Hun vokste opp med mange barnefilmer og barne - tv, og dette var begynnelsen på hennes mediahistorie.  Før hun startet på lærte hun seg og lese og skrive. I hyllene på rommet hadde hun et helt bibliotek med barnebøker hun leste i. Da hun var 6-7 år gammel fikk familien den første dataen. Dataen, kassen rettere sagt, ble flittig brukt til spill. Lene satt og lekte og lo av disse figurene som gjorde akkurat som hun sa, og besøkene ble nå mer interessante. Men Lene ble eldre, og mobil ble et hetere tema blant vennekretsen. Hun var nå ivrig etter å få seg en egen, og da hun endelig fylte 12 år, reiste hun til byen og fikk sin aller første mobiltelefon. Nokia hette den, og den hadde en liten og gul skjerm. På mobilen var det til og med spill, og ”snake” ble den nye hiten. Da Lene ble eldre ble også radioen mer og mer populær for Lene, for der var det mye bra musikk. Hun kjøpte seg dermed en cd – spiller, som tok cd – er i stedet for kassetter.
Siden teknologien forandret seg, fikk Lene bedre og bedre mobiler. Disse kom med fargeskjermer og musikkspillere. Skikkelig kult!
Rett over tusen års skiftet kom de bærbare dataene. Slike kunne man dra med seg over alt, om det er skolen, jobb eller hyttetur. Lene og familien fikk en slik for ikke alt for lenge siden. Denne har blitt brukt en del, og nå har de trådløs internett i stedet for modem.
Da Lene begynte på videregående var hun så heldig å få en egen bærbar data. På den sitter hun og chatter med venner på msn, facebook og nettby. Man kan lett se at verden er ikke den samme, og teknologien forandrer seg stadig.
Nå kan man til og med lese avisene og været på nett, og holde seg oppdatert hele tiden.

REPETISJONSOPPGAVER 

KAPITTEL 10

1)      Hva mener vi med teknologisk determinisme?

·         Når man ser utviklingen av teknologien som den viktigste faktoren bak endringer i samfunnet.

2)      Hva er periodiske publikasjoner?

·         Det er utgivinger som kommer med faste mellomrom, enten det er hver måned, hver uke eller hver dag.

3)      Når starter norsk mediehistorie?

·         Norge fikk sitt første trykkeri i 1643. Bøker fra norske trykkerier spredde seg raskt utover på 1700 – tallet, og slik var Norge en del av den store trykkerirevolusjonen i Europa.

4)      Når kom de første avisene?

·         De første avisene kom i 1647 

KAPITTEL 11

1)      Hva er ytringsfrihet?

·         Det er retten til fritt å gi uttrykk for meninger om politikk, religion, moral og alle andre forhold i skrift, tale og andre utrykks - former.

2)      Hvem ga ut de første avisene i Norge?

·         Norske Intelligenz – Seddeler var startet av bokhandler Samuel Conrad Schwach i Christiania i 1763 som den første avisen her i landet.

3)      Hva ligger i grepet offentlighet?

·         Arena der private mennesker kan møtes og diskutere saker som gjelder fellesskapet, for å kunne formulere kritikk mot styresmaktene. I Europa på 1700-tallet var denne nye felles arenaen knyttet til møteplasser som kafeer og kaffehus i byene.

BARNE TV

Lekestua

Temaet som var på ”lekestua” vi så et klipp av, var at man kan gjøre noe positivt ut av å være forkjølet. Programlederen lagde tegninger av tråder og garn, som er et alternativ for å drive tiden med når man er syk.

Måten programlederen snakket og gikk framover på, viste at dette er barne-tv for de aller minste. Hun bruker en forsiktig og til tider en barnslig stemme. 

De største forskjellene er at det er svart hvitt, og klærne er gammeldags.

Portveien 2

Temaet fra det klippet vi så fra ”Portveien 2”, var våren. Programlederen ryddet og gjorde rent utenfor, der han raket vekk løv og blader. Han hang også opp et fuglereir til fuglene. 

Måten programlederen snakket på her, er litt mer voksent enn i ”Lekestua”. Det er nok ment til de aller minste, men også her går budskapet litt høyere opp i aldersgrensen. 

Barnas supershow

Barnas supershow er en nyere barne-tv, der det er barna som styrer programmet. Her viser de at barna er de kloke og smarte, men foreldrene er de ukloke som burde høre på barna. 

Dermed er de største forskjellene at barna har byttet roller med de voksne.

Programlederne er barna, og de snakker som barn flest. Det virker som de er sitt element, og trives. 

Stine og Lene